om utstillingen |intervju med Atle Østrem | cv |

Intervju med Atle Østrem

Hva ser vi på bildet?
Vi ser en «sky» som danner flere ansikter og bygninger. Bygningene slipper ut røyk fra den ene siden som ansiktet på den andre siden puster inn. Verket heter exhale/inhale og er en kommentar til hvordan vi mennesker forurenser, og må puste inn all driten vi selv slipper ut.

Hva tenker du om at folk tolker verkene dine forskjellig?
Bildene er åpne for tolkning, de har ingen fasit. Jeg synes det er bra at folk tolker dem forskjellig. At de har egne meninger om dem, for da får bildene sitt eget liv og hver enkelt lager sin historie når de ser arbeidene mine. Mange ser mønstre og gjentagelser i bildene. Fjesene og figurene kan oppfattes som like, men de har forskjellige stemninger og uttrykk. Så man kan si at de hører til samme «familie».

Er det du maler en del av din personlighet?
Ja, bildene blir som en slags visuell dagbok. Jeg henter inspirasjon rundt meg - observerer og filtrerer situasjoner i hverdagen.
I så måte har jeg en personlig innfallsvinkel selv om det ikke nødvendigvis alltid handler om meg og mine følelser.
På -kunstplass 5 stiller jeg ut nye verk som jeg har jobbet med det siste året. Jeg har vært bevisst på å la det være en rød tråd i bildene. Det har vært en utfordring for meg. Noen bilder er også helt abstrakte.

Hvordan har din kunstneriske praksis endret seg over tid?
Jeg har alltid malt og tegnet, og begynte med graffiti som tenåring. Den siste tiden har jeg beveget meg over til lerret og mindre formater. Motivene har endret seg fra å være mer skrift til å bli mest figurer. Før var jeg mer opptatt av å lage et skille mellom graffiti og maleri, men nå merker jeg at jeg integrerer elementer fra graffitien i maleriene mine. Jeg har jobbet full tid med kunsten siden i fjor sommer og har nå mulighet til å gå dypere inn i det.
Jeg jobber intuitivt, og det er sjeldent at jeg lager skisser først. Jeg har en idé, og selv om det kan føles som om noe blir «feil», så jobber jeg videre og lar det bli en del av verket. Jeg liker dynamikken i det uforutsette.

Hvordan opplever du forskjellen mellom å male i offentlige rom vs til/i gallerirommet?
Jeg trives egentlig bedre med å jobbe i min lille hule, men liker også å spille på omgivelsene i offentlige rom. Det er ikke alle som besøker gallerier, mens i offentlige rom blir kunsten synlig. Jeg tar den med ut til folket, slik at de med en tilfeldighet kan oppdage den. Bortsett fra forurensningen, var det f.eks. veldig kjekt å male det store veggmaleriet under Oslo bussterminal nå i vår.

I 2012 deltok jeg på «Komafest» i Vardø. Det var et stort kunstprosjekt i de offentlige rommene med gatekunstnere fra hele verden. Vardø har de siste årene opplevd stor grad av utflytting og mange bygninger står tomme, og lokalsamfunnet skjemtes over de fraflyttede husene. Kunstnere ble invitert til å gi disse husene et nytt liv. Kunstprosjektet ble initiert for å skape positiv stemning og blest, spesielt siden det er mye turister i området. Det var en positiv opplevelse og meningsfylt å delta på et slikt stedsspesifikt prosjekt. Jeg malte på fraflyttede og falleferdige hus. Vi kunstnere gav husene en ny funksjon som lokalbefolkningen er stolte, takknemlige og glade over.

Vibeke Hermanrud og Henriette Stensdal, -kunstplass 5, 18. juni 2014

Copyright: -kunstplass 5