om kunstplass 5 | utstillinger & events | praktisk info ||  
| kommendetidligere

 

om utstillingen "Unbalancing The Chaos" 15.11.-15.12.2013 | om Maria Sundby | CV


"Langøyene" av Maria Sundby


"The rest in pieces" av Maria Sundby

En rask og svimlende vei inn i utstillingen

tekst av Vera Kvaal, nov. 2013

I løpet av de 13,7 milliarder årene som har gått siden «the Big Bang», har det hverken blitt flere atomer i verden eller noen færre atomer, og alle sammen har vært i bruk hele tiden.

Allerede etter ganske få minutter, rett etter det store smellet, hadde hvert atom allerede en historie. Og siden har det blitt ufattelig mange historier. Store og små. Og alt henger sammen, utrolig nok.

Vi veves inn og ut av hverandres historier fra atomnivå til FN, gjennom liv og materie. Alt er historie og alt har en historie.  Virkeligheten er i sin kompleksitet summen av alle historiene - selv de som ikke lenger synes.

Maria er en historiefanger. Hun fanger historier og bruker dem til å skape et eget univers der historiene tilfører verkene tid.

 «Hva med den nederst i hjørnet der?»
Journalisten stiller spørsmålet og ser avventende bort på kunstneren. Hun har akkurat pekt på en liten lirekasse i venstre hjørnet av det blå bildet. Det var ganske tilfeldig at hun valgte akkurat den. Mer et slags kontrollspørsmål for en teori.
«Den er fra et magasin datert 1912, som farfar tok med fra en branntomt og ….»
Journalisten tok opp pennen og nikket bekreftende for å vise at hun hørte på historien om farfar som også plukket ting. På blokken skrev hun: Jepp, absolutt alt har en historie.

Men du som er her trenger ikke vite dette. Du kan legge dine egne historier i bildene,  gjenkjenne en plastleke fra den gang du var på McDonalds eller bare fasineres av mengden ting og inntrykk (eller evnt bli sur på forbrukssamfunnet og det er helt sant, men det er en litt kjedelig konklusjon akkurat nå.. i hvert fall hvis det er den eneste….) .

Alt henger sammen med alt. Kinesiske plastleker og du.  
Og absolutt alt har en historie.

Det er sommer. Vi går på stranden. Plukker søppel fra den gang da.
En tann med hull gjennom, en bit av et fat, et skilt med «bødker» på og noe vi ikke vet hva er.

«Hva tenker du på når du går her?»

Journalisten stiller et spørsmål igjen.

«Jeg tenker på hvilke middager dette glasset ble brukt i?»

Kunstneren holder opp restene av en stett fra et istykkerslått glass. Hun vrir og vender på gjenstanden før hun nennsomt putter den opp i posen.  
En historie til.

 

 

 
 

Copyright: -kunstplass 5