Uendelighetenes nostalgi. Stedet der tingene griner

          Først ut på -kunstplass 5 er en separatutstilling med Christian Bould. Bould uttrykker seg i flere medier, og på åpningsutstillingen viser han en kombinasjon av nye arbeider. Han har i ukene før utstillingen brukt gallerirommet som atelier, og arbeidet frem en installasjon, hvor ulike uttrykk og deler er koblet sammen, og hvor elementer av utstillingen kan skilles ut som enkeltverk. Hovedverket, en stor tusjtegning på vegg, er kombinert med en samling mindre tegninger og ulike objekter.

          Veggtegningen er utført direkte på veggen, uten overhead men etter et system eller en slags overenskomst mellom tanke og handling. Den er direkte og upretensiøst på samme måte som graffiti kan være det. Psykedelisk kunst, retningen som i 60 årene, med bl.a. forutsetninger i 1950-årenes interesse for art nouveaustilen, preget av svingende og svaiende former og sterke farger, var en estetisk beskrivelse gjennom mønster og synsinntrykk påvirket av rusopplevelser. I Boulds tegnede, mentale og utopiske landskap er synsopplevelsen viktig, bruk av farge derimot er fraværende, og de enkle strekene det viktige i uttrykket. Dette tydeliggjør tegningen som kunstform, og den tette koblingen tegning, og for øvrig også skriving, har til selve tankeprosessen.

          Bould arbeider ofte i svart og hvitt. Ornamentikk og en sans for labyrintisk logikk opptrer ofte i tematiske koblinger, og også rent estetisk i tegninger og skulpturer. Verkene er ofte formmessig presise og tydelige, og i utførelsen av tegning og skulptur ligger det en omsorg for håndverket. Kombinert med nysgjerrighet, evne til å undre seg over kompliserte fenomener, og en frihet til å plukke til seg det som gir mening og sette dette sammen på nye måter, oppstår det en kunstnerisk helhet. Boulds lek med kultur og natur og det dekorative og tilsynelatende tilfeldige i verkene, skjuler dessuten en kritikk av våre hirerarkiske kategoriseringer av verden.

          Bould er fascinert av biologi, vitenskap og science fiction. Han tar i bruk organiske former og visuell logikk fra fenomener i naturen, vitenskapen og biologien og kjører det gjennom sitt eget blikk. Blandet med sci-fi fantasier inspirert av Alastair Reynolds forfatterskap, hvor The Melding Plague eret nanovirus som angriper både mennesker og maskiner, landskap, flora og fauna, henter han inspirasjon fra soppen Cordyceps. Denne parasittiske soppen infiltrerer kroppen og hjernen hos ulike insekter. Hver sopp spesialiserer seg på en enkelt art insekter - først ved å forandre oppførselen deres, for deretter å reproduserer seg gjennom å plante en sopp og la den gro i offeret. I prosessen med å utforske sykdom og sopp bruker Bould en metode med mål om å illustrere fenomenet mutasjon på en enkel måte. Jeg tenker meg at jeg ved å bruke mitt hode og hånd som det tilfeldige i fenomenet, lager et system for å tegne en form. Hånden, som er styrt av min "estetiske", mønstergjenkjennende hjerne, “programmeres” med et sett med regler. Når reglene brytes oppstår det mutasjoner i tegningene. Dette tror jeg minner om mutasjoner på cellenivå.

          I Boulds mutasjoner oppstår det fantasifigurer, hvor organiske former, tarmer, kjønnsorganer og psykedeliske mønstre trer frem side om side. Ting får menneskelige egenskaper, et eksempel kan være en tegning av en syk datamaskin. Bould er opptatt av evnen til å kunne få følelser for en ting. Han samler på objekter han finner, objekter som er sykeeller har en feil, og som han på den måten mener kan snakke til bildene.

          I det åpenbart lekne anslaget, og i kunstnerens nysgjerrighet for vitenskap og iver etter å gi seg i kast med kompliserte fenomener, oppstår det kunst som inviterer til et åpent tolkningsunivers. Verkene er utvungne og demokratiske, uten skjulte føringer. Dette gjenspeiles i Boulds holdning til de temaene og fenomenene han er opptatt av, - en iver etter å løfte fram, dekode og prosessere verden. 

Linn Cecilie Ulvin, Oslo 7. mars 2012

 

 

Copyright: -kunstplass 5